RETT AVL OG OPPDRETTER

Jeg er en ganske aktiv instagrammer, både for eget bruk og for business med tanke på hundehotellet jeg driver. Nylig skrev jeg en post på min private instagram (@andreaoglapphunden, om du vil følge) om avl og oppdrett, og det har kommet en del engasjement!

Mange sier «velg en seriøs oppdretter» eller «gå inn på klubbens hjemmeside og velg en flink oppdretter fra lista», men hva legger man egentlig i en seriøs og flink oppdretter? Gjør din research! På lik linje som oppdretter får lov til å stille deg spørsmål ift hvilket liv valpen vil få, får du også stille oppdretter spørsmål. Du får lov til å være kritisk og undrende, noe du burde, da mange i dag bruker avl som en måte å KUN tjene noen ekstra kroner på. En kvalm tankegang. Du er i verste fall med på å ødelegge en rase, noe det forøvrig er skjedd flere ganger allerede. Det vil iallfall ikke jeg være med på, og derfor har vi allerede takket nei til flere «frierbrev» Bernhard (Lappe Tikko’s Z – Bernhard) har fått. Uansett om det er blandingsraser eller renrasede raser, do your research!

  1. Rasestandard og rasens sunnhet:
    En seriøs oppdretter bruker avlsdyr som har god helse, god mentalitet og som følger rasestandarden. Det danner grunnlaget for utvikling av hunderasene. Utstillinger er da fint for å få en bedømmelse på om hunden følger rasestandard. Enhver bedømmelse på utstilling legges ut på dogweb. Her bør du søke opp navnet til avlsdyrene (hundene er registrert i NKK) for å se hvilke eventuelle premieringer hunden har fått, samt vurderinger på helse. Raseklubbene rundt om stiller ulike krav til oppdretter, enten om det er visse premieringer på utstilling, øyelysning, mentaltest, HD- / AD- røntgen eller andre krav. Sist, men ikke minst: det hjelper ikke å posere fint på bilder eller utstilling, om hunden ikke er mentalt god. Jeg personlig vil ha en hund jeg vet fungerer i min hverdag, ikke at hundeholdet skal bli en kamp.

  2. Genuin interesse og kunnskap om rasen, raselinjer, hundehold, avl og oppdrett:
    For en seriøs oppdretter blir hund en livsstil. Oppdretteren skal svare deg ærlig på ovennevnte temaer. Om alt virker roserødt og knirkefritt, ville jeg gjort litt mer research og skygget banen. Det finnes alltid noe en kan gjøre bedre eller annerledes som oppdretter, eller at rasen har noen svakheter (spørs av og til på øyet som ser). Spør om du undrer! Oppdretteren skal være der for deg.

  3. God sosialisering er alfa og omega!
    I tillegg til at oppdretter skal sikre gode mentale og fysiske vilkår for avlsdyrene og valpen, skal oppdretter sikre valpen god sosialisering. Den enkelte rase skal behandles og følges opp utfra de forutsetninger og behov som er spesielle for rasen, så her kan det være individuelle forskjeller. Noen eksempler på sosialisering kan innebære håndtering og kos med ulike og vennlige mennesker, gåing på variert underlag, sosialisering med andre hunder og/eller andre dyr, bli kjent med ulike lyder og bli eksponert i ulike miljøer – valpene skal jo bl.a. kjøre bil til dyrlegen for helsesjekk. Selvfølgelig alt til sin tid. Trygghet. Valpene får neppe en like trygg oppvekst om de vokser opp i et fjøs alene med mor kontra i et hjem med menneskehender, huslukt og kos, tenker jeg. En god oppdragelse og god sosialisering skaper den basen av trygghet valpen fortjener for å ha en forutsetning av et godt liv senere.

  4. Oppdretter bør være opptatt av DEG:
    Ved salg/overtakelse av valp bør oppdretter være genuint opptatt av hvordan valpen kommer til å få det hos deg. Det kan være interessant å vite hvorfor du ønsker rasen, hva du vil bruke den til, hvordan du bor og jobber, hva du tenker ift hundekurs og hundetrening, hva du gjør med hunden når dere skal feriere, samt om du har mulighet til å «binde deg opp» til et liv med hund som varer kanskje 10-15 år til. Disse tingene ville iallfall jeg lurt på om jeg var oppdretter. Fra oppdretter bør du få veiledning, både generelt som hundeeier, men også få kunnskap om det ligger spesielle forhold ved rasen verdt å vite. Det skal benyttes skriftlige avtaler som er underskrevet av begge parter. Oppdretter forplikter seg til å opplyse om helsetilstanden i rasen og i valpens nærmeste familie. Altså, om du synes det er vanskelig å undersøke selv på dogweb, kan og bør oppdretter ha svaret.

  5. Oppdretter bør være opptatt av DEG 2:
    Mennesker kan virke godtroende over både mail og telefon, men både du og oppdretter bør være opptatt av å hilse på hverandre og valpene fra valpene er 5 uker gamle. Da får alle et innblikk av hverandre. Du får hilst på mor til valpene, og får et inntrykk av hvordan hun er også. Har du ikke mulighet til et besøk før levering av valp, kanskje pga. veldig lang avstand (det har hendt meg), bør dere ha flere samtaler over telefon. Da danner du deg et bilde av hvordan oppdretter er, og omvendt. Annen relevant info: Valpen skal ikke levers før de er blitt 7-8 uker gamle, ifølge NKK. De fleste venter med levering til valpen er 8 uker gammel, men flere venter også enda lenger, kanskje til valpen er 10-12 uker. Dette er det ulikt syn på. Valpemor preger og sosialiserer valpene på en helt egen måte, som betyr MYE for valpens senere utvikling.

Utviklingen og pregingen som skjer videre, fra valpen er kommet hjem til deg, skal jeg ta siden. 🙂 Om du har flere spørsmål rundt alt dette kan du enten hyle ut i kommentarfeltet eller via sfjhundehotell@gmail.com – Ellers kan jeg anbefale flere av artiklene og dokumentene NKK har lagt ut som omhandler om alt ift avl og oppdrett! God lesning, og lykke til med kommende valp! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *